OM OSS

Vi er en familie på fire. Vi bor i en enebolig på Nærbø, 4 mil sør for Stavanger. Vi har et lite oppdrett og avler på sterke, friske og rasetypiske hunder. Vi håper på denne måten å tilføre rasen noe bra.

Vi fikk vår første chihuahua i 2000, Dyrdal's Bobby Brown. Han ble fort sjefen i huset og vi hadde mye kjærlighet å gi han. I 2001 fikk vi ei tispe, Sicilka's Ice Cream Spring Candy. Allerede da begynte drømmen om en gang å få egne valper, selv om tanken først og fremst var at Arnold skulle få selskap når vi var på jobb.

Vi fikk vårt første barn i 2004. Hundene undret seg veldig over denne nye bylten vi kom hjem med. Om noen andre skulle holde henne var Arnold på plass i sofaen for å passe på. Han skulle og opp på stellebordet for å ha kontrollen der. Om hun gråt kom han for å se hva i alle dager vi gjorde med henne, sto opp om nettene for å se at vi var snille. Dette pågikk en stund, helt til han ble sliten siden datteren vår hadde kolikk og derfor skreik store deler av døgnet. Han forsto nok og at vi klarte å ta vare på henne selv.

Arnold var egentlig ikke vant med barn, så når hun begynte å bli klåfingra var det ikke bare bare å være Arnold. Men de lærte hverandre å kjenne på en fantastisk måte. Det første ordet datteren vår sa var faktisk Arnold!

Vi fikk vårt første kull i 2005. Gleden av å ta i mot de små, se dem ta sitt første åndedrag for deretter å se at de ble flotte eksemplarer av rasen var helt fantastisk.

Vi fikk en gutt i 2006 og igjen var det veldig spennende med dette nye vesenet, men det gikk relativt fort over den gang.

I ettertid har vi kjøpt tilbake en av hundene fra det første kullet (Ted). Vi valgte og å beholde en valp fra vårt andre kull (Adrian).

Vi fikk godkjent kennel navnet Tiny Rocks fra FCI høsten 2007, endelig godkjent januar 2008. Vi har ingen ønsker om å ha et stort oppdrett. Her er hundene først og fremst familiemedlemmer, og hunder vi tar til oss blir her til de dør om de er egnet for avl eller ikke. Det føltes så dumt at valpene ble navnløse når de forlot oss, derfor måtte vi ha et navn!

Gullungene våre!